19.08.2016 18:40

Å LEVE MED EN USYNLIG SYKDOM

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er flere som har spurt meg hvordan det går nå som jeg har hatt "diagnosen" IBS i snart 1 år. Det er på en måte litt vanskelig å skulle fortelle og snakke om hvordan man har det, for jeg føler det er vanskelig å ordlegge meg på et vis. Livskvaliteten min i fjor var virkelig lav, og jeg orket ingenting. Jeg ønsket ikke å gå et eneste skritt utenfor leiligheten min, og jeg lagde meg min egen "trygghets-sone", hvor jeg bare ønsket å være alene. Når man har IBS, så vil det si at man sliter med magen, og gjerne da med hyppige toalettbesøk. På de værste dagene mine, så kan jeg faktisk gå på do opp mot 40 ganger for dagen. Det er vondt, og det er utrolig slitsomt. Man ønsker ikke å gå ut, rett og slett i fare for at man kan gjøre i buksen, eller følelsen av at man snart får et uhell. Det er helt forferdelig. Det som har vært mest slitsomt, foruten smerter og annet ubehag, har rett og slett vært følelsen av å slite med en usynlig sykdom. Det er nok vanskelig å forstå for andre som ikke har denne diagnosen, hvor stor påvirkning den har på livskvaliteten og humøret. Men jeg tror det er viktig å vise åpenhet rundt problemer man har, og ikke være flau over en selv. Jeg har denne diagnosen, jeg sliter med magen, jeg har mye luftsmerter, og jeg kan ha virkelig dårlige dager. Sånn er det bare, og jeg synes det er bedre å være ærlig, enn at man skal skjule hvordan en egentlig har det. Jeg prøvde lenge å late som ingenting, men det tapper jo bare all energi. Vi må snakke høyt om det som plager oss, og ikke være flau. Det er faktisk ikke noe en skal måtte være flau over.. 

Å leve med IBS er absolutt ikke en enkel hverdag. Jeg er så utrolig glad for at jeg har blitt mye bedre enn det jeg var på denne tiden i fjor. For min del har "redningen" til en litt bedre hverdag, vært å slappe av, lytte til kroppen, og ikke være redd for å si det som det er. Det har vært en stor hjelp å følge LavFodMap-dietten, puste med magen og det å roe helt ned.. Det har også vært en stor hjelp å være ærlig med de rundt meg, rett og slett fordi jeg ikke føler så mye på dårlig samvittighet ovenfor dette med å takke nei til sosiale settinger. Slår magen seg vrang, så er det best at jeg ikke gjør stort. Og det er lov. Det er lov å takke nei, og det er lov å si det som det er. Åpenhet rundt disse usynlige sykdommene vi har, har blitt svært viktig for meg det siste året, og jeg har hatt stor hjelp av andres åpenhet rundt dette også. Om du har noen tips til hvordan din hverdag går rundt med en slik sykdom, så vil jeg svært gjerne høre det. Jeg har fortsatt et stykke å gå, før jeg føler at hverdagen er bra igjen. 

Én kommentar på "Å LEVE MED EN USYNLIG SYKDOM"

b

22.08.2016 kl.15:37

Jeg har også IBS og for min del hjalp det også å fortelle om det. Ikke gå rundt å late som ingenting, eller late som jeg hadde det bra. Jeg slet mye med dårlig samvittighet fordi jeg ikke deltok like mye sosialt som jeg ønsket, og det hjalp veldig både for meg og for alle andre å vite hva som EGENTLIG foregikk. Det har gjort det lettere å slappe av, og som du sier - å si nei takk de dagene det er aller verst. Ønsker deg lykke til videre og jeg håper du bare får det bedre og bedre!

Skriv en ny kommentar

Charlotte Tunes

Charlotte Tunes

24, Bergen

My name is Charlotte Tunes, and I blog about my love and passion for fashion, interior & happy healthy living. Enjoy! charlottetv@live.no

Follow

Instagram

@charlottetunes

Arkiv

Kategorier

Design av Rina Moe Fosse
hits